Himmelen over Bulgaria

Vlasi og ruggehønen: Plejadene (M45) i Bulgaria

Plejadene er en liten stjernegruppe i Tyren som er lett å kjenne igjen. Bulgarsk tradisjon kjenner dem under mange navn: Vlasi, Vlasci, Kvachkata s pilentsata («ruggehønen med kyllingene sine») og Stozhari. Astronomene kaller dem den åpne stjernehopen M45 (Messier 45).

En liten gruppe med mange navn

Se opp mot vinterhimmelen, så kan du legge merke til en liten flokk bleke stjerner som står tett sammen. Det er Plejadene. I bulgarsk folketradisjon hadde de aldri bare ett navn. Rechnik na narodnata duhovna kultura na balgarite («Ordbok over bulgarernes folkelige åndskultur») nevner mange: Vlasi, Vlasci, Vlashkovi, Vlashkovtsi, Kvachka s piltsi («ruggehøne med kyllinger»), Kokoshkata s pilentsata («hønen med kyllingene sine»), Klonkata, Klovachkata, Krivi vlasi, Krivolitsi, Lachkovete og Stozhari. Andre innsamlede tekster legger til Kokoshka («høne») og Kvachka s piltsite («ruggehønen med kyllingene»). Formen «Vlashitsi» brukes av og til, men vi fant den ikke i ordbøkene og samlingene vi har sjekket. Derfor bruker vi her de belagte formene Vlasi og Vlasci.

Hønen og kyllingene

Det vanligste bildet er en høne med kyllinger. Angel Bonov beskriver i boken sin om stjernebildemyter hopens lyssterkeste stjerne som hønen og de svakere stjernene rundt som seks kyllinger. Med hans ord flimrer de som om de pikker hirsekorn. Andre opptegnelser nevner seks, sju eller åtte kyllinger. Det er en kjent scene fra gårdsplassen, og den er lett å se på himmelen også i dag.

Vlasci, fredløse og plogmenn

En annen gruppe navn kommer fra stjernefortellinger. Ancho Kaloyanov viser til nedtegnet folklore (SbNU 30). Der er Vlahche («den lille vlakken») den svakeste stjernen, som «stakk av» fra Vlasi. Derfor kalles Vlasci også Haiduti («fredløse»). I dette folkelige bildet «går Vlasci foran plogmennene», altså foran Orion, som også kalles Ralitsata (en plog med okser og en plogmann bak). Se også Orion.

Kaloyanov kommer også med en tolkning. Han sier at variantene av én ballade deler seg i to grupper etter antall brødre, sju eller fem. Han knytter disse gruppene til områdene der Plejadene kalles Vlasci (sju) og Kvachka s pilentsa (fem). Det er hans hypotese om hvordan himmelnavn og folkesanger henger sammen. Det er ikke et fastslått faktum.

Når de forsvinner og kommer tilbake

Folkekalenderen knytter Plejadene til jordbruksåret. Wikipedia og en utgitt samling kalt «Stars and Folk Belief» sier at Kvachka ikke sees mellom Gergyovden (Sankt Georgs dag) og Letni Todorovden (sommerens Sankt Teodors dag, 8. juni). I den tiden sies hun å legge seg et sted for å ruge på eggene sine. Ifølge Iv. Georgieva («Balgarska mitologia») er hun synlig fra Dimitrovden (Sankt Demetrius' dag) til Gergyovden, og året deles av henne i to halvdeler: fra Gergyovden til Dimitrovden og tilbake. Bulgarsk tradisjon følger hopens forsvinning og retur etter helgenkalenderen. Etter Plejadene delte landsbyboerne året i to halvdeler (ifølge Iv. Georgieva, «Balgarska mitologia»), mens de for klokkeslettet om natten gikk etter Karlsvogna (ifølge «Ordbok over bulgarernes folkelige åndskultur», BAS, 2018).

Astronomien gir en fornuftig forklaring. Hopen ligger i Tyren og forsvinner i Solens glans om våren og tidlig om sommeren. Den sees best om høsten og vinteren, når den står høyt på kveldshimmelen. Folkekalenderen og himmelen stemmer altså overens. For andre folkelige navn, se Narodni imena na zvezdite («Folkelige stjernenavn»).

Hva astronomene kaller M45

Plejadene er en åpen stjernehop (en gruppe stjerner som ble født sammen fra én sky av gass og støv). I Messiers katalog har de nummer 45, M45. De ligger i stjernebildet Tyren. (Zodia Telets, stjernetegnet, er noe annet enn stjernebildet.) Den samlede lysstyrken er omtrent magnitude 1,6, og hopen er omtrent fire ganger så bred som fullmånens tilsynelatende diameter.

De fleste ser 6–7 stjerner med det blotte øye. Under veldig mørk himmel er det rapportert opptil 14. Den lyssterkeste heter Alcyone. Sammen med Alcyone bærer stjernene Electra, Maia, Taygeta, Merope, Celaeno og Asterope navnene til Atlas' sju døtre fra gresk mytologi. Med kikkert ser du mange flere stjerner. Over tusen medlemmer er bekreftet.

Anslag for avstand og alder varierer mellom kildene. Romteleskopet Hubble ga en justert avstand på omtrent 440 lysår. Gaia-oppdraget (til Den europeiske romfartsorganisasjonen) støtter omtrent 136 parsec (rundt 444 lysår). Alderen som oftest oppgis, er 100–125 millioner år. Det er veldig ungt for stjerner, sammenlignet med Solen. Hopen er ung, og de blå stjernene er varme. Den tåkete glansen rundt dem er interstellart støv som reflekterer stjernelyset. Etter dagens anslag vil hopen spre seg om omtrent 250 millioner år.

Slik observerer du dem

Å finne Plejadene tar noen få steg. Finn først Orion, og deretter Aldebaran (den rødlige stjernen i Tyren). Hopen ligger nordvest for den. Se litt til siden for hopen – svake stjerner trer fram bedre på den måten. Med kikkert får du en nydelig utsikt. Se Kak da gledame nebeto («Slik ser vi på himmelen») og Binokal ili teleskop («Kikkert eller teleskop»). Den vitenskapelige profilen finner du i Plejadite («Plejadene»).

Folkelig og vitenskapelig: to slags rikdom

Et folkelig navn er ikke en «feil» som vitenskapen må rette opp. Det er en annen måte å se på. Folk betraktet en gang himmelen for å markere årstidene og jordbruksåret. Astronomien forklarer hva stjernene faktisk er. De to kan utfylle hverandre. Denne artikkelen handler ikke om astrologi. Lurer du på hvordan astronomi og astrologi skiller seg fra hverandre, kan du lese Razlika astronomia-astrologia («Forskjellen på astronomi og astrologi»).

Til neste kveld ute

Når du neste gang ser den lille flokken på himmelen, kan du tenke på dem som kalte den Ruggehønen. De hadde ingen teleskoper, men de så nøye etter og ga den livlige navn.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk