Himmelen – astronomi

Store bjørn og Karlsvogna

Karlsvogna er et velkjent mønster av syv lyssterke stjerner i stjernebildet Store bjørn. De to ytterste stjernene i vognkassen, Dubhe og Merak, peker mot Polaris: forleng linjen mellom dem omtrent fem ganger. Da finner du nord.

Et stjernebilde og et asterisme

Store bjørn (latin: Ursa Major) er ett av de 88 stjernebildene som er anerkjent av Den internasjonale astronomiske union (IAU). Målt etter areal er det det tredje største, etter Vannslangen og Jomfruen. Et stjernebilde er et offisielt definert område av himmelen, ikke bare en figur tegnet mellom stjerner (se de 88 stjernebildene).

Karlsvogna er noe annet: en asterisme, et gjenkjennelig mønster av stjerner som ikke er et eget stjernebilde. Den består av syv lyssterke stjerner i Store bjørn, fire som danner vognkassen og tre som danner draget. Fra den ytterste delen av kassen til enden av draget heter de Dubhe, Merak, Phecda, Megrez, Alioth, Mizar og Alkaid. Selve stjernebildet er mye større enn Karlsvogna og inneholder mange svakere stjerner som tegner bjørnens hode, kropp og poter.

Fra midlere nordlige breddegrader, som Bulgaria, er Karlsvogna sirkumpolar, det vil si at den går i sirkel rundt den nordlige himmelpolen uten å gå ned. Om vårkveldene står den høyt på himmelen, og om høstkveldene står den lavt i nord. Fra Norge er den synlig hele året.

Slik finner du Polaris

Dette er det mest nyttige knepet med Karlsvogna:

1. Finn Karlsvogna og vognkassen, den delen som ligner en panne.
2. Finn de to stjernene på ytterkanten av kassen, lengst fra draget: Dubhe og Merak. Dette er pekestjernene.
3. Tenk deg en linje fra Merak gjennom Dubhe, og forleng den videre.
4. Etter omtrent fem ganger avstanden mellom de to pekestjernene kommer du til en moderat lys, ganske alenestående stjerne. Det er Polaris, nordstjernen.

Polaris tilhører Lille bjørn og markerer enden av draget på Lille bjørn. Den er ikke spesielt lyssterk, men ligger mindre enn én grad fra den nordlige himmelpolen. Derfor ser de andre stjernene ut til å svinge rundt den i løpet av natten, mens Polaris nesten ikke beveger seg. Mer om dette finner du i artikkelen om Polaris.

En nyttig tommelfingerregel: Polaris' høyde over horisonten er omtrent lik breddegraden din. I Bulgaria betyr det omtrent 42 til 44 grader over nordhorisonten. Sør for ekvator er ikke Polaris synlig, og observatører der bruker andre holdepunkter, som Sørkorset.

Hvis Karlsvogna skjules av skyer eller bygninger, kan du se i motsatt retning: på den andre siden av Polaris ligger det W-formede Cassiopeia. De to mønstrene balanserer hverandre rundt polen, så ett av dem er som regel lettere å få øye på enn det andre. For tips til observasjon, se Slik ser du på himmelen og lysforurensning.

Mizar og Alcor

Den nest siste stjernen i draget er Mizar. Rett ved siden av den kan du under mørk himmel og med skarpt syn se den svake stjernen Alcor. Paret er en klassisk dobbeltstjerne for det blotte øye, med en avstand på omtrent 12 bueminutter, rundt en femdel av en grad. I århundrer ble det sett på som en liten synsprøve å kunne skille de to.

Gjennom teleskop blir historien enda mer spennende. Mizar viser seg å være en dobbeltstjerne, og spektroskopi viste senere at den er et system av flere stjerner, noe som gjorde den til ett av de tidlige eksemplene på slike oppdagelser. Alcor har også en følgesvenn. Mizar og Alcor sammen utgjør dermed et system med flere stjerner, ikke bare to lyspunkter. Om de to er tett bundet til hverandre, har vært diskutert, men moderne studier regner dem som medlemmer av den samme gruppen.

En annen interessant detalj: fem av stjernene i Karlsvogna, Merak, Phecda, Megrez, Alioth og Mizar, beveger seg gjennom rommet i omtrent samme retning og hører til det astronomene kaller Store bjørn-bevegelsesgruppen. Dubhe og Alkaid beveger seg annerledes. I løpet av mange tusen år vil formen på Karlsvogna endre seg sakte.

En kikkert er en fin måte å utforske området på (se Kikkert eller teleskop).

Navn rundt om i verden

Få deler av himmelen har like mange navn:

• Big Dipper: det vanlige navnet i Nord-Amerika, etter en øse til å øse opp vann.
• Plogen (The Plough): mye brukt i Storbritannia og Irland.
• Karlsvogna (Charles’s Wain): et gammelt navn som ser for seg en gårdsvogn.
• Den store vognen (Голямата кола): det kjente bulgarske navnet, som også finnes i andre slaviske språk.
• Saptarishi: i indisk tradisjon knyttes de syv stjernene til syv vismenn.

Bjørnebildet kommer fra den greske tradisjonen og det latinske navnet Ursa Major. Interessant nok forteller flere urfolk i Nord-Amerika også om en bjørn i vognkassen, jaget av jegere i stjernene i draget. De samme syv stjernene inspirerer altså ulike fortellinger rundt om i verden, og det de har til felles, er at folk lenge har brukt dem som kompass og kalender.

For å prøve det i kveld: gå ut til et mørkt sted, la øynene tilpasse seg i omtrent ti minutter, og se mot nord. Med Karlsvogna som veiviser kan du finne Polaris, og fra den alle himmelretninger.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk