Himmelen – astronomi

Polaris: Hvorfor Nordstjernen står stille

Polaris, Nordstjernen, ser ut til å stå helt stille fordi den ligger nesten rett over jordens nordpol, punktet som hele himmelen ser ut til å dreie rundt. Den er ikke den lyseste stjernen, bare moderat lys. Du kan finne den med Karlsvognen eller Kassiopeia, og den viser veien mot nord.

Nær den nordlige himmelpolen

Ta et bilde av nattehimmelen med lang eksponeringstid, og stjernene tegner buer. De sirkler alle rundt ett punkt, og Polaris (Alfa Ursae Minoris) ligger svært nær midten av det.

Årsaken er jordens rotasjon. Planeten vår snurrer rundt en tenkt akse, og denne aksen peker mot et bestemt sted på himmelen. Forlenget mot nord treffer den himmelkulen i den nordlige himmelpolen, det tenkte punktet som himmelen ser ut til å dreie rundt. Stjernene går ikke i sirkel rundt oss. Det ser bare slik ut fordi jorden bruker omtrent 23 timer og 56 minutter på én omdreining i forhold til stjernene.

Polaris ligger mindre enn én grad fra denne polen. Til sammenligning er fullmånen omtrent en halv grad bred. Stjernen tegner derfor en liten sirkel og ser for øyet ut til å stå i ro mens resten av den nordlige himmelen svinger rundt den.

Polaris ligger ikke nøyaktig i polen. Den er for tiden omtrent tre kvart grad unna, og beregninger viser at den kommer nærmest rundt år 2100 før den sakte beveger seg bort igjen.

Ikke den lyseste stjernen

Mange tror at Nordstjernen må være den lyseste stjernen på himmelen. Det er den ikke. Polaris har en tilsynelatende størrelsesklasse på omtrent 2 (en lysstyrkeskala der lavere tall betyr lysere), noe som gjør den moderat lys. Den er lett å se fra en by, men skiller seg ikke dramatisk ut. Den lyseste stjernen på nattehimmelen er Sirius, og mange andre stjerner lyser sterkere enn Polaris.

Polaris hører til stjernebildet Lille Bjørn og markerer enden av skaftet på Lille Vogn. Den ligger noen hundre lysår unna, ofte anslått til rundt 430. Astronomer vet at den er en cepheide (en type stjerne der lysstyrken pulserer svakt) og del av et system med flere stjerner. Endringene i lysstyrke er små og kan ikke merkes med det blotte øye.

Slik finner du den

Når du vet hvor du skal se, er Polaris lett å finne. Det finnes to pålitelige veier.

Med Karlsvognen. Finn Karlsvognen og de to stjernene i enden av vognkassen, Dubhe og Merak, de som er lengst fra skaftet. Trekk en tenkt linje gjennom dem og forleng den omtrent fem ganger avstanden mellom de to stjernene. Da kommer du til Polaris, som står ganske alene i denne delen av himmelen.

Med Kassiopeia. Når Karlsvognen står lavt nær horisonten, kan du lete etter Kassiopeia, den W-formede stjernegruppen på motsatt side av polen. En tenkt linje fra midten av W-en, rettet utover, leder mot Polaris.

Når du ser mot Polaris, ser du mot nord. Øst er til høyre for deg, vest til venstre og sør bak deg.

Høyden til Polaris over horisonten er omtrent lik din breddegrad. Ved 40° N står den omtrent 40° opp. Ved Nordpolen står den nesten rett overhead, og ved ekvator ligger den nær horisonten. Fra den sørlige halvkulen er den så godt som aldri synlig, bortsett fra på steder svært nær ekvator.

Et praktisk tips: gå bort fra gatelys og la øynene bruke noen minutter på å venne seg til mørket. Flere ideer finner du i slik observerer du himmelen.

Polarstjernene skifter på grunn av presesjon

Polaris er ikke den evige Nordstjernen. Jordaksen peker ikke mot det samme stedet for alltid. Den tegner sakte en stor sirkel, som en vaklende snurrebass, en effekt som kalles presesjon. Én full syklus tar omtrent 26 000 år.

Derfor flytter den nordlige himmelpolen seg sakte mellom stjernene. For omtrent 5000 år siden var den nærmeste lyse stjernen Thuban i stjernebildet Dragen, en tid som knyttes til byggingen av de egyptiske pyramidene. I en fjern fremtid vil andre stjerner ta over, og om omtrent 12 000 år vil polen ligge nær den strålende Vega. Polaris er polarstjernen i vår tid, men den er en del av en lang syklus, ikke et evig faktum.

Den sørlige himmelpolen har ingen lys stjerne som Polaris. Observatører på sørlig halvkule bruker andre veivisere, som Sørkorset.

Kort fortalt

• Polaris ser ut til å stå stille fordi den ligger nesten på jordens rotasjonsakse.
• Den er moderat lys, ikke den lyseste.
• Du kan finne den med Karlsvognen eller Kassiopeia.
• Rollen som Nordstjerne er midlertidig på grunn av presesjon.

Neste gang du ser opp, kan du huske at ett stille punkt over nordhorisonten forankrer hele den roterende nattehimmelen.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk