Himmelen – astronomi

Cassiopeia: Dronningen formet som en W

Cassiopeia er et av de 88 stjernebildene til IAU og er lett å kjenne igjen på fem lyssterke stjerner som former en W eller en M. Fra midtre nordlige breddegrader er hovedstjernene sirkumpolare, det vil si at de aldri går ned, så stjernebildet kan sees alle klare netter. Det ligger på motsatt side av himmelpolen fra Karlsvogna, foran Melkeveien.

En W eller en M

Cassiopeia (forkortet Cas) er et av de 88 stjernebildene som er anerkjent av Den internasjonale astronomiske union (IAU). Det er lett å kjenne igjen: fem ganske lyssterke stjerner danner en skjev sikksakk som ligner på en W eller en M, avhengig av hvordan den er vendt.

De fem stjernene er Schedar (Alfa), Caph (Beta), Gamma Cassiopeiae, Ruchbah (Delta) og Segin (Epsilon). Gamma Cassiopeiae er en variabel stjerne med uregelmessige endringer i lysstyrken, så formen er ikke alltid helt lik. Denne sikksakken, snarere enn de offisielle grenselinjene, er den praktiske veiviseren.

Hvorfor W eller M? Stjernebildet sirkler rundt himmelens nordpol. På ulike tider av døgnet og året står det oppreist, på skrå eller opp ned. Du trenger ikke den riktige bokstaven, bare rekken med fem stjerner.

Sirkumpolare stjernebilder

Fordi Jorden roterer, ser det ut til at himmelen dreier rundt et punkt som kalles himmelpolen. På den nordlige halvkule ligger den nær Polaris (se Polaris). Stjerner som er nær nok denne polen, tegner hele sirkler uten å berøre horisonten. De kalles sirkumpolare.

Regelen er geometrisk: en stjerne er sirkumpolar for en observatør hvis dens deklinasjon (himmelens breddegrad) er større enn 90° minus observatørens breddegrad. Hovedstjernene i Cassiopeia har deklinasjon på omtrent +56° til +64°. For steder nord for omtrent 34° N går de derfor aldri ned. I store deler av Europa, Nord-Amerika og Nord-Asia er W-en alltid over horisonten.

«Hele året» betyr at den er over horisonten hver natt, ikke at den står like høyt. Om høstkveldene står den høyt i nordøst, nesten rett overhead. Om vårkveldene synker den lavt i nord, der hustak og åser kan skjule den. Om sommeren stiger den i nordøst utover natten.

Lenger sør endrer bildet seg. Nær ekvator er Cassiopeia bare synlig en del av året og lavt på himmelen, og fra langt sørlige breddegrader kan den ikke sees i det hele tatt.

Slik finner du Cassiopeia

Den enkleste metoden bruker to kjente veivisere. Finn Karlsvogna (se Karlsvogna) og de to stjernene ytterst på «skjeen» som peker mot Polaris. Følg linjen forbi Polaris, omtrent like langt igjen, så kommer du til Cassiopeia. De to stjernemønstrene ligger på hver sin side av polen, så når det ene står høyt, står det andre lavt.

Praktiske tips:

• Velg et mørkt sted med fri horisont mot nord. Lysforurensning (se lysforurensning) skjuler svake stjerner, men de fem lyssterke er synlige selv fra mange byer.
• Gi øynene 15 til 20 minutter til å venne seg til mørket.
• Bruk en stjernekart-app for å bekrefte retningen. Flere generelle råd finner du i slik ser du på himmelen.

Cassiopeia og Melkeveien

Cassiopeia ligger i Melkeveiens bånd (se Melkeveien), vår egen galakse sett innenfra. På en mørk natt uten måne er området rundt W-en rikt på svake stjerner og tåkete felt. Kikkert gir fin utbytte her: stjernebildet inneholder åpne stjernehoper som Messier 52 (M52) og NGC 457 (fra New General Catalogue).

Cassiopeia har også en plass i vitenskapens historie. I 1572 dukket det opp en «ny stjerne» i stjernebildet, og den danske astronomen Tycho Brahe beskrev den nøye. Vi vet nå at det var en supernova, en stjerne som eksploderte. Et annet kjent objekt er Cassiopeia A, restene etter en supernovaeksplosjon, som er studert av romobservatorier, blant annet NASAs.

Myten om dronningen

Navnet kommer fra gresk mytologi. Cassiopeia var dronning av Aithiopia, kone til kong Kefevs og mor til Andromeda. I fortellingene skrøt hun av å være vakrere enn nereidene, havnymfene. Poseidon sendte da et havuhyre (Cetus), og Andromeda ble lenket til en klippe til helten Perseus reddet henne. Kefevs, Andromeda, Perseus og Cetus er alle naboer på himmelen, knyttet sammen av denne historien.

I tradisjonelle gjenfortellinger ble Cassiopeia plassert blant stjernene sittende på en trone som sirkler rundt polen, noen ganger opp ned. Det er kulturell tradisjon, ikke vitenskapelig fakta, men det er en grei måte å huske høsthimmelen på. Cassiopeia er blant de klassiske stjernebildene som har vært kjent siden antikken.

I praksis er Cassiopeia en perfekt inngang til den nordlige himmelen: lett å finne, alltid tilgjengelig, og en veiviser til nabostjernebilder, stjernehoper og selve Melkeveien. Se mot nord og let etter bokstaven W. For et bredere bilde av hvordan himmelen er delt inn, se de 88 stjernebildene.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk