Himmelen – astronomi

Melkeveien: Galaksen vår på himmelen

Melkeveien er spiralgalaksen med stav som vi bor i, med hundrevis av milliarder stjerner. Vi ser den som et svakt bånd over nattehimmelen fordi vi ser på skiven innenfra. Den sees best fra et mørkt sted med lite måneskinn, og den lyse kjernen i Skytten står høyest på sommernettene på den nordlige halvkule.

Hva Melkeveien er

Melkeveien er galaksen som inneholder Solen, jorden og alle stjernene du kan se med det blotte øye. Astronomer klassifiserer den som en spiralgalakse med stav: en flat skive med spiralarmer og en stavformet fortykning i sentrum. Den har hundrevis av milliarder stjerner, og skiven anslås vanligvis å være omtrent 100 000 lysår på tvers. Et lysår er avstanden lyset tilbakelegger på ett år.

Navnet kommer fra gammel tradisjon: det greske ordet galaxias (av gala, «melk») og det latinske Via Lactea («melkeveien») viser begge til båndets melkehvite utseende. I 1610 rettet Galileo Galilei et teleskop mot båndet og oppdaget at det består av et enormt antall svake stjerner.

Galaksen sett innenfra

Solsystemet ligger ikke i sentrum. Det befinner seg i en mindre spiralarm som kalles Orion-armen (eller Orion-sporen), omtrent 26 000 lysår fra galaksesenteret. Dette er et mye brukt anslag som forbedres etter hvert som målingene blir bedre.

Siden vi er inne i en flat skive, ser vi langs planet en uendelighet av fjerne stjerner som overlapper, og de smelter sammen til et lysende bånd som går rundt hele himmelen. Ser vi bort fra planet, er det langt færre stjerner, og himmelen virker mørkere. De mørke stripene og flekkene i Melkeveien er ikke tomrom: det er skyer av kosmisk støv og gass som absorberer lyset fra stjernene bak.

Hver enkelt stjerne du ser uten hjelpemidler, tilhører vårt lokale galaktiske nabolag. ESAs Gaia-oppdrag har målt posisjonene og bevegelsene til godt over én milliard stjerner og hjelper astronomer med å lage et tredimensjonalt kart over galaksen vår.

Galaksesenteret i Skytten

Sentrum av Melkeveien ligger i retning av stjernebildet Skytten, nær grensen til Skorpionen. Dette er den lyseste og bredeste delen av båndet, rik på stjerneskyer og mørke støvbånd. Selve sentrum er skjult for synlig lys av støv, men studeres med infrarøde, radio- og røntgenobservasjoner.

I hjertet av galaksen sitter et supermassivt svart hull som heter Sagittarius A*, med en masse på omtrent 4 millioner soler. I 2022 publiserte Event Horizon Telescope-samarbeidet det første bildet av det. Du kan ikke se det svarte hullet med øynene; du ser bare det glødende området i samme retning på himmelen.

Skytten er et av stjernebildene i dyrekretsen, og Slangebæreren ligger like ved. For et større bilde av hvordan himmelen er delt inn, se de 88 stjernebildene.

Mørk himmel og observasjonssesongen

Melkeveien er en svak, utstrakt glød, så den krever mørk himmel. I byer forsvinner den på grunn av lysforurensning. Bortle-skalaen beskriver hvor mørk himmelen er, fra 1 (utmerket mørk himmel) til 9 (himmel over bykjernen). For god sikt bør du lete etter et sted med omtrent Bortle 4 eller mørkere: bort fra tettsteder, i fjellet eller på landsbygda.

Praktiske forhold:

• Nymåne eller liten måne. En lys måne overstråler den svake gløden. Uken rundt nymåne er ideell.
• En klar, tørr natt. Skyer, dis og fuktighet reduserer kontrasten.
• Mørketilvenning. Gi øynene omtrent 20–30 minutter i mørket, og unngå å se på mobilskjermen. Rødt lys forstyrrer nattsynet mindre.
• Sesong. På den nordlige halvkule sees den lyse kjernen best fra sen vår til tidlig høst, særlig juni til august. Om vinteren ser du den svakere delen av båndet som går gjennom Cassiopeia, Perseus og Orion. På den sørlige halvkule står kjernen høyt over hodet i deres vintermåneder.
• Breddegrad. På midlere nordlige breddegrader holder kjernen seg ganske lavt i sør, så du trenger fri sikt mot sørhorisonten. Nærmere ekvator eller lenger sør stiger den mye høyere.

Sommerbåndet går også gjennom sommertrekanten, et nyttig landemerke. For generelle tips, se Slik følger du med på himmelen.

Fotografering med mobil eller kamera

Melkeveien er enklere å fotografere enn de fleste tror, men det krever stabilitet og lang eksponering.

Med mobil:

• Sett den på et stativ eller et stødig underlag.
• Bruk nattmodus eller manuell modus hvis tilgjengelig.
• Sikt mot omtrent 10 til 30 sekunders eksponering.
• Fokuser manuelt på uendelig eller på et fjernt lys før du bytter til nattmodus.
• Bruk selvutløser eller fjernutløser slik at mobilen ikke rister.

Med kamera:

• Et vidvinkelobjektiv med stor blenderåpning (for eksempel f/2.8 eller lysere).
• Manuell modus, ISO vanligvis mellom 1600 og 6400 avhengig av forholdene.
• Eksponeringer på omtrent 15 til 25 sekunder. En populær veiledning er «500-regelen»: del 500 på brennvidden for å få en omtrentlig maksimal eksponeringstid i sekunder før stjernene begynner å bli til streker. Det er en tommelfingerregel, ikke en lov.
• Fotografer i RAW for å beholde flere detaljer til redigering.

Stjernene beveger seg over himmelen fordi jorden roterer, så lange eksponeringer gir stjernespor. Derfor bruker seriøse astrofotografer monteringer som følger himmelens bevegelse.

Kort oppsummert

Melkeveien er vårt nærmeste møte med en hel galakse. Neste gang du ser et svakt, melkehvitt bånd over en mørk horisont, husk: du ser på galaksens skive innenfra, fra en arm omtrent 26 000 lysår fra sentrum.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk