Himmelen – astronomi

Slangebæreren: stjernebildet som ikke er et stjernetegn

Slangebæreren (latin: Ophiuchus) er et av de 88 stjernebildene som er anerkjent av Den internasjonale astronomiske union (IAU), og Solen passerer faktisk gjennom det hvert år. Det er likevel ikke et «13. stjernetegn», fordi dyrekretsen i den astrologiske tradisjonen består av 12 like store inndelinger på 30° av ekliptikken, ikke av grensene til stjernebildene. Astronomien og den astrologiske tradisjonen beskriver to ulike ting, så de motsier ikke hverandre.

Stjernebildet og myten

Slangebæreren (latin: Ophiuchus, uttales omtrent «off-i-JU-kus», den latiniserte formen av et gresk navn som betyr «slangebærer») er et stort stjernebilde som ligger over himmelekvator. Fra den nordlige halvkule ses det best på sommerkvelder, i den sørlige delen av himmelen. Det er ett av de 88 offisielle stjernebildene til Den internasjonale astronomiske union (IAU). Figuren er en mann som holder en slange, og slangen er et eget stjernebilde, Slangen (Serpens), som er delt i to deler på hver sin side av Slangebæreren.

I gresk tradisjon knyttes figuren vanligvis til Asklepios, den legendariske legen, og det er derfor slangen er et symbol på medisin. Stjernebildet ble allerede beskrevet i antikken og står blant de 48 stjernebildene i Ptolemaios' Almagest. Den lyseste stjernen er Rasalhague (Alfa Ophiuchi). Stjernebildet rommer også Barnards stjerne, en av Solens nærmeste stjernenaboer, og restene etter supernovaen i 1604, kjent som Keplers supernova.

For hele listen, se de 88 stjernebildene.

Solen passerer gjennom Slangebæreren

I løpet av et år ser Solen ut til å bevege seg mot bakgrunnen av stjerner langs en linje som kalles ekliptikken (Solens tilsynelatende årlige bane, et speilbilde av at jorden går i bane rundt Solen; se ekliptikken). Med IAUs offisielle grenser krysser denne linjen 13 stjernebilder: Væren, Tyren, Tvillingene, Krepsen, Løven, Jomfruen, Vekten, Skorpionen, Slangebæreren, Skytten, Steinbukken, Vannmannen og Fiskene.

Grensene mellom stjernebildene ble fastsatt av IAU på 1920-tallet og publisert i 1930. De følger linjer i himmelkoordinatene og er svært ulike i størrelse. Derfor er Solen i Slangebæreren omtrent fra slutten av november til midten av desember, i rundt to og en halv uke, mens den bare bruker omtrent en uke i Skorpionen. Nøyaktige datoer varierer litt fra år til år og avhenger av hvilken koordinatepoke som brukes.

Hvorfor den astrologiske tradisjonen har 12 tegn

Et stjernetegn i astrologien er ikke et stjernebilde, men et segment av Solens bane. I tradisjonen deles ekliptikken inn i 12 like deler på 30° hver (12 × 30° = 360°). Hver del har navn etter et stjernebilde, men det er en matematisk inndeling, ikke omrisset av et stjernemønster. Systemet har røtter i babylonsk astronomi og ble utviklet videre i den greske og romerske verden. Tolv inndelinger gjenspeiler også de omtrent tolv månemånedene i et år.

I tradisjonen måles sirkelen fra punktet for jevndøgnet i mars (den såkalte tropiske dyrekretsen), ikke fra bestemte stjerner. Derfor stemmer ikke tegn og stjernebilder med samme navn lenger overens i datoer. Årsaken er presesjon, den langsomme slingringen i jordaksen som tar omtrent 26 000 år å fullføre, og som gradvis forskyver jevndøgnet i forhold til stjernene (se presesjon og tropisk og siderisk dyrekrets).

Det er altså ikke noe som ble «utelatt» fra tradisjonen: den ble aldri bygd på stjernebildegrenser. Slangebæreren er rett og slett ikke en av de 12 inndelingene, og det gjør den ikke mindre reell som en del av himmelen.

Hvor overskriftene om et «nytt stjernetegn» kommer fra

Noen ganger hevder overskrifter at «NASA har lagt til et 13. tegn» eller at «dyrekretsen har endret seg». Dette skyldes som regel en misforståelse: Noen påpeker at Solen passerer gjennom Slangebæreren, og det blir presentert som en nyhet. Men astronomien har ikke endret astrologien, og NASA bestemmer ikke stjernetegn. At Slangebæreren ligger langs ekliptikken, har vært kjent siden antikken og har vært del av IAUs offisielle grenser siden 1930.

En mer presis måte å si det på: Himmelen har 13 stjernebilder langs Solens bane, mens den tradisjonelle dyrekretsen har 12 like store inndelinger. To ulike systemer som hver svarer på sitt eget spørsmål. Hvis du vil se Slangebæreren selv, kan du lete etter den på seinsommerkvelder mellom Skorpionen og Herkules, bort fra bylys.

Se også: stjernebildene i dyrekretsen, finnes det et 13. stjernetegn og hvorfor stjernetegnene ikke stemmer med stjernebildene.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk