Himmelen – astronomi

Jevndøgn: vår og høst

Et jevndøgn er øyeblikket da Solen krysser himmelekvator. Det skjer to ganger i året, rundt 20. mars og rundt 22.–23. september. Disse dagene står Solen opp nesten rett i øst og går ned nesten rett i vest, og dag og natt er omtrent like lange, men ikke helt.

Jevndøgnet er ett av fire viktige øyeblikk i Solens årlige vandring. Ordet kommer fra latin og betyr «lik natt», men virkeligheten er litt mer subtil, og mer interessant, enn navnet antyder.

Solen krysser himmelekvator

Himmelekvator er jordens ekvator projisert ut på den tenkte himmelkulen. Jordaksen er tiltet omtrent 23,4° i forhold til banen rundt Solen, så i løpet av året ser Solen ut til å bevege seg nord og sør for denne linjen. Solens tilsynelatende vei blant stjernene kalles ekliptikken, og de to punktene der den krysser himmelekvator er jevndøgnene.

På jevndøgnets øyeblikk er Solens deklinasjon, altså vinkelavstanden fra himmelekvator, 0°. Sollyset faller rett ovenfra ved jordens ekvator, og grensen mellom dag og natt går gjennom begge polene. Derfor står Solen opp nær rett i øst og går ned nær rett i vest fra nesten hvor som helst på planeten.

Et jevndøgn er et øyeblikk, ikke en hel dag. Astronomer oppgir det som et nøyaktig tidspunkt i koordinert universaltid (UTC), så datoen i kalenderen kan variere mellom tidssoner.

Vårpunktet og høstpunktet

Hvert år er det to jevndøgn:

• Marsjevndøgnet, rundt 20. mars. På den nordlige halvkule er det vårjevndøgnet: Solen går fra sør til nord for himmelekvator, og dagene begynner å bli lengre enn nettene. På den sørlige halvkule markerer samme øyeblikk starten på høsten.
• Septemberjevndøgnet, rundt 22.–23. september. I nord er det høstjevndøgnet, når Solen krysser til sørsiden. I sør markerer det starten på våren.

«Vår» og «høst» avhenger altså av hvor du bor. Astronomer foretrekker ofte de nøytrale navnene marsjevndøgn og septemberjevndøgn. Du kan lese mer om hele syklusen i Årstidene, og om de to andre viktige øyeblikkene i Solverv.

Datoene forskyver seg litt fra år til år fordi det tropiske året ikke er et helt antall døgn, og skuddår trekker kalenderen tilbake på plass. Derfor faller marsjevndøgnet i det 21. århundre nesten alltid på 20. mars i UTC, og noen få år på 19. eller 21. mars.

Marsjevndøgnets punkt har også en spesiell oppgave: det er nullpunktet for å måle rektascensjon, himmelens svar på lengdegrad. Historisk lå dette punktet i stjernebildet Væren, og det ble kalt Værens første punkt. På grunn av presesjon, den langsomme slingringen i jordaksen med en periode på omtrent 26 000 år, har punktet sakte glidd vestover langs ekliptikken og ligger i dag i Fiskene.

Hvorfor dag og natt ikke er helt like lange

En utbredt forestilling er at dagen på jevndøgnet varer nøyaktig 12 timer og natten nøyaktig 12 timer. I virkeligheten er dagen litt lengre. Det er to hovedgrunner:

1. Slik soloppgang og solnedgang er definert. Soloppgang er øyeblikket da den øvre kanten av solskiven dukker opp over horisonten, og solnedgang er når den kanten forsvinner. Solen er ikke et punkt, men en skive omtrent en halv grad bred, så dagen begynner litt tidligere og slutter litt senere enn om vi målte etter midten av Solen.
2. Atmosfærisk refraksjon. Luften bøyer sollyset, så nær horisonten ser vi Solen litt høyere enn den geometrisk er. Vi kan fortsatt se den når den strengt tatt er like under horisonten, noe som gir noen flere minutter med dagslys.

Resultatet er at dagen på jevndøgnet på de fleste breddegrader er noen minutter lengre enn natten. Dagen da lys og mørke er nærmest like lange kalles ekvilux. Den faller ikke nøyaktig på jevndøgnet: på nordlige midlere breddegrader kommer den noen dager før marsjevndøgnet og noen dager etter septemberjevndøgnet (omvendt i sør), og nøyaktig dato avhenger av breddegraden.

Nær polene er situasjonen ganske annerledes, siden Solen rundt jevndøgnene først dukker opp eller går ned for året, og dagslengden endrer seg ekstremt raskt.

Jevndøgnet i ulike kulturer

Mange kulturer har knyttet dette øyeblikket til fornyelse eller balanse.

• Nowruz er det persiske nyttåret, feiret på dagen for marsjevndøgnet. Det markeres i Iran og i mange andre områder i Sentral- og Sørvest-Asia.
• Chichén Itzá i Mexico trekker folkemengder rundt jevndøgnene, når lys og skygge på trappene til pyramiden El Castillo skaper en effekt som ligner en slange som glir ned trappen.
• Japan markerer begge jevndøgnene som offentlige fridager (Shunbun no Hi og Shūbun no Hi), knyttet til det å hedre forfedrene og sette pris på naturen.
• Kalenderen: marsjevndøgnet ligger til grunn for utregningen av påskedatoen i kristen tradisjon, som bruker en fast kalenderdato for jevndøgnet.

I den astrologiske tradisjonen er marsjevndøgnet utgangspunktet for den tropiske dyrekretsen, 0° Væren. Det er en konvensjon i tradisjonen, ikke en påstand om at stjernene styrer hendelser. Du kan lese mer i Tropisk og siderisk dyrekrets.

Kort oppsummert

Et jevndøgn er et presist astronomisk øyeblikk da Solen krysser himmelekvator. Dag og natt er da nær hverandre, men ikke like, på grunn av solskivens størrelse og lysets bøyning i atmosfæren. Det er en fin invitasjon til å gå ut og se hvor Solen står opp: du vil finne den svært nær rett i øst. Vil du vite mer om stjernen i sentrum av det hele, kan du lese om Solen, og om planeten vi ser fra, Jorden.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk