Himmelen over Bulgaria

Formørkelser i bulgarsk folklore: zmey, Kutsalan og vitenskapen

I enkelte bulgarske folketradisjoner «sluker» en zmey (drage) eller en ulvelignende skapning Solen eller Månen. Astronomien forklarer formørkelser med skyggene til Jorden og Månen. De to perspektivene utfyller hverandre: det ene er kulturell hukommelse, det andre er vitenskap.

Når himmelen mørkner

En Sol som plutselig mørkner, eller en Måne som glir inn i skyggen, hører til de mest slående synene på himmelen. Ifølge «Ordbok over bulgarernes folkelige åndskultur» (Bulgarske vitenskapsakademi, 2018) ble en formørkelse oppfattet som et varsel om kommende ulykke – sykdom, krig, hungersnød, død (nedtegnet i Preslavets og Kharmanli). Mennesker har alltid lett etter ord for å beskrive den. Her presenterer vi det vi har kunnet bekrefte i kildene, og setter det ved siden av den vitenskapelige forklaringen. Der vi ikke fant en pålitelig kilde, har vi valgt å tie.

Zmey som sluker lysene

I bulgarsk folkekultur er zmey (et drageliknende vesen) en av de mest kjente mytiske skikkelsene. En artikkel fra Radio Bulgaria forteller at zmey-ene ifølge folketroen dukker opp om våren og sommeren. De knyttes til tørke, styrtregn og tordenvær. Ifølge Ivanichka Georgieva («Bulgarsk mytologi») er myten om en solformørkelse forårsaket av dyr eller monstre utbredt, og billedkunsten gjenspeiler myten om at solen blir slukt av et monster eller en zmey. Hos slavene ble en formørkelse tilskrevet en drage, en ulv eller en trollkvinne.

Zmey er her ikke bare et «monster». Den er en forklaring på det folk så: noe stort og navnløst biter i lyset og gir det så tilbake. Vi påstår ingenting om bestemte landsbyer eller opptegnelser, fordi vi ikke har kontrollert dem i primærkilder. For slikt er etnografiske samlinger og arkiver ved Institutt for etnologi og folkloristikk med Etnografisk museum ved Bulgarske vitenskapsakademi det beste stedet å lete.

Kutsalan og varkolak

I folkefantasien er ulven et symbol på vinter, mørke og vill natur. Ifølge «Ordbok over bulgarernes folkelige åndskultur» (Bulgarske vitenskapsakademi, 2018) er Kutsulan (den halte ulven) den eldste og vildeste ulven, som leder flokken. Ordboken registrerer ikke at han sluker Solen.

Ordet varkolak leder videre til et bredere slavisk tema. En vitenskapelig artikkel om ulven og hunden i tolkningen av balkansk folklore viser til Natko Nodilo og Nenad Janković. Ifølge artikkelen regner Nodilo forklaringen av formørkelser med varulver som en slavisk tro. Janković påpeker at det rumenske ordet verkolači betyr måneformørkelse. Dette er de to forfatternes synspunkter, ikke bevis for ett enkelt eldgammelt system. Til sammenligning forklarer rumenere og grekere ifølge Ivanichka Georgieva («Bulgarsk mytologi») en formørkelse med varulver, tyrkere med en bjørn og ungarere med en fugl.

Nabofortellinger og beslektede motiver

Naboene våre har lignende skikkelser. Ifølge Ivanichka Georgieva («Bulgarsk mytologi») skjøt folk mot formørkelsen (en serbisk opptegnelse fra 1262), slo på metallkar og la brød på skorsteinen under en måneformørkelse. Dette er serbiske og mer allment slaviske skikker, ikke bulgarske, og vi tar dem med bare for sammenligningens skyld. Motivet med et udyr som spiser et himmelsk lys finnes også i fjerne kulturer over hele verden, så vi bør ikke se det som én enkelt folkegruppes oppfinnelse.

Hva astronomien viser

Ifølge NASA står Jorden, Månen og Solen på linje og gir en formørkelse fra fire til sju ganger i året. Månens bane er skråstilt i forhold til Jordens bane rundt Solen. Derfor er det ikke formørkelse hver måned.

Ved en solformørkelse passerer Månen mellom Jorden og Solen og kaster skygge på Jorden. Det skjer bare ved nymåne. Månens skygge på jordoverflaten er bare omtrent 480 km (300 miles) bred, så en total formørkelse er synlig fra et lite område. Mer i /bg/slanchevo-zatamnenie.

Ved en måneformørkelse ligger Jorden mellom Solen og Månen, og skyggen faller på Månen. Det skjer bare ved fullmåne og er synlig fra halve Jorden, så lenge Månen står over horisonten. Månen ser ofte rød eller oransje ut, fordi noe sollys går gjennom Jordens atmosfære og blir filtrert. NASA beskriver det levende: det er som om alle verdens soloppganger og solnedganger ble projisert på Månen. Detaljer finner du i /bg/lunno-zatamnenie.

En bro mellom to språk

Dette er vår egen refleksjon, ikke noe de siterte forfatterne hevder. Folkelige bilder er ikke «feil», men observasjon kledd som fortelling. Lyset blir faktisk gradvis «spist» og kommer så tilbake. Månen kan faktisk bli rød. Bildet av et udyr som biter og så slipper byttet, beskriver akkurat denne rytmen. Vitenskapen legger til årsaken: skygger og geometri, ikke en skapnings vilje.

Samtidig viser tradisjonene hvordan et fellesskap holdt sammen i et urolig øyeblikk. Støy, sang og fortelling var måter å komme gjennom en merkelig opplevelse på. Mer om folkelige forestillinger om Månen finner du i /bg/lunata-v-bulgarskite-vyarvania og /bg/slanceto-v-bulgarskite-obichai.

Et astrologisk notat

I den astrologiske tradisjonen leses formørkelser som symbolske øyeblikk for ettertanke og nye begynnelser. Dette er en kulturell tolkning, ikke en årsakssammenheng: himmellegemer bestemmer ikke hendelser. Formørkelseskalenderen finner du på /en/calendar/eclipses, og hvordan du kan se dem trygt, står i /en/kak-da-snimash-zatamnenie. Se aldri direkte på Solen uten riktig beskyttelse.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk