Himmelen – astronomi

Månens noder: Der Månens bane krysser ekliptikken

Månenodene er de to punktene der Månens bane krysser ekliptikkens plan, altså Solens tilsynelatende vei over himmelen. Banen heller omtrent 5 grader, så de fleste nymåner og fullmåner går utenfor linjen mellom Solen og Jorden. En formørkelse oppstår bare når månefasen sammenfaller med at Månen står nær en node.

Den skråstilte månebanen

Månen går rundt Jorden omtrent én gang i måneden, mens Jorden og Månen sammen beveger seg rundt Solen. Solens tilsynelatende årlige vei over himmelen kalles ekliptikken, og den ligger i planet for Jordens bane. Hvis Månens bane lå nøyaktig i dette planet, ville hver nymåne plassere Månen foran Solen, og hver fullmåne ville sende den gjennom Jordens skygge. Da ville vi hatt formørkelser hver måned.

I virkeligheten heller Månens bane omtrent 5 grader i forhold til ekliptikken. Det høres lite ut, men det er nok. Solen og Månen er hver omtrent en halv grad brede på himmelen, så i de fleste månedene passerer nymånen over eller under Solen, og fullmånen passerer over eller under Jordens skygge. Derfor er formørkelser spesielle hendelser og ikke en månedlig rutine. Du kan lese mer om syklusen av faser i artikkelen om månefaser.

Stigende og synkende node

To skråstilte plan skjærer hverandre langs en rett linje. Månens banebane skjærer derfor ekliptikkens plan i to motstående punkter, som kalles månenodene (fra latin nodus, «knute»):

• Den stigende noden er der Månen krysser fra sørsiden av ekliptikken til nordsiden;
• Den synkende noden er der den krysser fra nord til sør.

Halvveis mellom nodene er Månen lengst unna ekliptikken, omtrent 5 grader nord og deretter sør. De to nodene ligger nøyaktig mot hverandre, så linjen som forbinder dem, nodelinjen, går gjennom Jordens sentrum.

Tiden Månen bruker på å komme tilbake til samme node, kalles den drakoniske måneden, omtrent 27,2 døgn. Den er litt kortere enn den siderale måneden (omtrent 27,3 døgn), fordi nodene selv forskyver seg, som beskrevet nedenfor.

Formørkelsessesonger

En formørkelse krever to ting samtidig:

1. Riktig fase: nymåne for en solformørkelse, eller fullmåne for en måneformørkelse;
2. At Månen står nær en av nodene, slik at den ligger nesten på ekliptikken.

Når Solen beveger seg langs ekliptikken, kommer den nær nodelinjen to ganger i året, med litt under seks måneders mellomrom. Disse tidsvinduene kalles formørkelsessesonger. Hver varer litt over en måned, og i løpet av den kan en nymåne og en fullmåne ligge så nær en node at det oppstår formørkelser. Vanligvis inntreffer to formørkelser i en sesong, av og til tre.

Solen bruker omtrent 173,3 døgn fra én node til den neste. Tilbakekomsten til samme node tar omtrent 346,6 døgn, kalt formørkelsesåret, som er kortere enn kalenderåret. Resultatet er at formørkelsessesongene kommer omtrent 19 dager tidligere i kalenderen hvert år.

NASA har detaljert informasjon og kataloger over tidligere og kommende formørkelser, blant annet kart som viser hvor hver av dem kan sees.

Nodene vandrer bakover

Månens bane ligger ikke fast i rommet. Hovedsakelig på grunn av Solens tyngdekraft roterer nodelinjen sakte i motsatt retning av Månens egen bevegelse, altså vestover langs ekliptikken. Dette kalles nodenes regresjon. Én full omdreining tar omtrent 18,6 år, eller omtrent 19 grader i året.

Dette er en reell endring i banegeometrien. Det er ikke det samme som planetenes tilsynelatende retrograde bevegelse, som er en visuell effekt av vårt ståsted på Jorden.

Syklusen på 18,6 år har synlige følger. Den påvirker hvor høyt eller lavt Månen står opp og går ned i ulike perioder, og gjennom sin virkning på den drakoniske måneden ligger den også til grunn for Saros-syklusen (omtrent 18 år og 11 dager), etter hvilken formørkelser gjentar seg med lignende geometri.

Astronomer skiller også mellom den midlere noden, som beveger seg jevnt, og den sanne (oskulerende) noden, som inkluderer små forstyrrelser i banen. De avviker med mindre enn to grader: den midlere noden er nodelinjens gjennomsnittlige posisjon, og den sanne noden er dens øyeblikkelige posisjon.

Nodene i astrologisk tradisjon

Dette er en kulturell tradisjon, ikke et astronomisk faktum. I vestlig astrologisk tradisjon kalles nodene nordnoden og sørnoden, og de knyttes til temaer som retning i personlig vekst og det kjente grunnlaget et menneske starter fra. I den indiske (vediske) tradisjonen kjennes de som Rahu og Ketu, og i eldre europeiske tekster som drakens hode og hale. Sammenhengen er historisk: gamle observatører la merke til at formørkelser skjer nær disse punktene, og forestilte seg en drage som svelger Solen eller Månen.

En astrologisk tolkning er en invitasjon til refleksjon og inspirasjon, ikke et bevis for at nodene påvirker livene våre. Du finner mer om symbolikken i artikkelen om månenodene i astrologi.

Kort sagt: en helning på omtrent 5 grader er grunnen til at formørkelser er sjeldne godbiter og ikke månedlige hendelser, og nodene er punktene som avgjør når himmelen byr oss på en.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk