Himmelen – astronomi

Månefaser: Hvorfor Månen endrer form

Månen endrer egentlig aldri form. Solen lyser alltid opp halve Månen, men mens Månen går i bane rundt Jorden, ser vi den opplyste halvdelen fra stadig nye vinkler, slik at mer eller mindre av den vender mot oss. En hel syklus, fra nymåne til nymåne, tar omtrent 29,5 døgn.

Se opp noen kvelder på rad, og Månen ser ut til å forvandle seg: en tynn sigd, en halvsirkel, en glødende skive. Likevel er Månen den samme. Det som endrer seg, er ståstedet vårt. Denne artikkelen forklarer hvorfor, navngir fasene og viser hvordan du kan kjenne dem igjen med det blotte øye.

Den opplyste og den mørke halvdelen

Månen lager ikke eget lys. Vi ser den fordi den reflekterer sollys. Til enhver tid lyser Solen opp den halvdelen av Månen som vender mot den, mens den andre halvdelen har natt, akkurat som på Jorden. Når Månen beveger seg rundt oss, endrer vinkelen mellom Solen, Jorden og Månen seg hele tiden, og vi ser derfor en ulik andel av den opplyste halvdelen.

En svært utbredt misforståelse er at fasene skyldes Jordens skygge som faller på Månen. Det stemmer ikke. Jordens skygge treffer Månen bare under en måneformørkelse, som skjer bare noen få ganger i året og bare ved fullmåne. Fasene er synlige hver måned og handler utelukkende om visningsgeometri. Les mer om vår følgesvenn i Månen.

De åtte hovedfasene

Syklusen beskrives vanligvis i åtte trinn:

1. Nymåne. Månen står omtrent mellom Jorden og Solen. Den ubelyste siden vender mot oss, så Månen er praktisk talt usynlig. Den står opp og går ned omtrent samtidig med Solen.
2. Voksende sigd. Etter noen dager dukker en tynn sigd opp lavt på vesthimmelen etter solnedgang.
3. Første kvarter. Nøyaktig halvparten av den synlige skiven er opplyst. Navnet viser til at Månen har fullført en fjerdedel av syklusen, ikke til hvor mye vi ser.
4. Voksende måne (gibbous). Mer enn halvparten, men ikke hele skiven, er opplyst, og andelen vokser for hver natt.
5. Fullmåne. Jorden står omtrent mellom Solen og Månen, og hele den opplyste halvdelen vender mot oss. Fullmånen står opp rundt solnedgang og går ned rundt soloppgang.
6. Avtagende måne (gibbous). Den opplyste delen begynner å bli mindre.
7. Siste (tredje) kvarter. Igjen en halvskive, men nå er motsatt side opplyst. Månen står opp rundt midnatt og er lett å se om morgenen.
8. Avtagende sigd. En tynn sigd på østhimmelen før daggry, før syklusen begynner på nytt.

En fullmåne nær perigeum (det nærmeste punktet i banen) kalles populært en supermåne, og begrepet blåmåne viser til en kalenderkuriositet. Begge er helt vanlige deler av den samme syklusen.

Den synodiske måneden

Tiden fra én nymåne til den neste kalles den synodiske måneden, og er i gjennomsnitt omtrent 29,53 døgn. Den er lengre enn tiden Månen bruker på ett omløp i forhold til stjernene, den siderale måneden, som er omtrent 27,32 døgn. Forskjellen oppstår fordi Jorden også beveger seg langs banen rundt Solen mens Månen går rundt oss, så Månen må reise litt lengre for å komme tilbake til samme stilling i forhold til Solen.

Den synodiske måneden er et gjennomsnitt. Enkeltsykluser varierer med flere timer fordi Månens bane ikke er en perfekt sirkel. Derfor hentes nøyaktige tidspunkter for full- og nymåne fra et astronomisk almanakk eller en efemeride (en tabell med beregnede posisjoner), ikke fra enkel telling. De oppgis i universaltid, så datoen i kalenderen kan avvike med én dag avhengig av tidssonen din.

Månens bane er tilted med omtrent 5 grader i forhold til Jordens bane rundt Solen. Derfor passerer de fleste ny- og fullmåner over eller under skyggelinjen, og det blir ingen formørkelse. Se også solformørkelse.

Voksende eller avtagende: en rask guide

Fra den nordlige halvkule er regelen enkel:

• Hvis den opplyste siden er til høyre, er Månen voksende. Du ser den på kveldshimmelen.
• Hvis den opplyste siden er til venstre, er Månen avtagende. Den ses best sent på natten og om morgenen.

På den sørlige halvkule er bildet speilvendt. Nær ekvator ser en sigd ofte ut som om den ligger på ryggen, som en skål eller en båt, i stedet for å stå oppreist.

Tid på døgnet er et annet hint: en måne på kveldshimmelen er vanligvis voksende, en på morgenhimmelen er avtagende. I gjennomsnitt står Månen opp omtrent 50 minutter senere for hver dag, fordi den beveger seg i banen i samme retning som Jorden roterer.

Under en tynn sigd kan du noen ganger se resten av skiven gløde svakt. Dette kalles askegrått lys (earthshine): sollys som reflekteres fra Jorden til Månens nattside. For tips om observasjon, les hvordan du observerer nattehimmelen.

Siden Månen har bundet rotasjon, ser vi alltid den samme siden av den. Fasene endrer bare belysningen, ikke hvilken halvkule som vender mot oss.

Månefaser på tvers av kulturer

Fasene er den enkleste himmelklokken å lese, og ligger derfor til grunn for mange kalendere. Den islamske kalenderen er rent månebasert, og hver måned begynner med observasjonen av den første tynne sigden. Den hebraiske og den tradisjonelle kinesiske kalenderen er måne-solkalendere: månedene følger fasene, mens innskutte skuddmåneder holder året i takt med årstidene. I mange kristne tradisjoner er datoen for påske knyttet til fullmånen etter jevndøgn i mars.

Mange kulturer knytter også fasene til høytider, skikker og hagetradisjoner. Dette er kulturelle tradisjoner. Vitenskapelige studier har ikke funnet en pålitelig sammenheng mellom faser og menneskelig atferd; se påvirker Månen mennesker?. Hvordan fasene tolkes i den astrologiske tradisjonen, er beskrevet i Månen i astrologi.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk