Himmelen – astronomi

Neptun: Planeten som ble funnet ved hjelp av matematikk

Neptun er den åttende og ytterste planeten fra Solen, og den første som ble funnet gjennom en matematisk beregning. I 1846 regnet Urbain Le Verrier ut hvor den måtte være, og Johann Galle fant den på himmelen. Voyager 2 i 1989 er fortsatt det eneste romfartøyet som har besøkt den.

En beregning før observasjonen

Neptun er et sjeldent tilfelle i astronomiens historie: Planeten ble plassert på papiret før den ble sett i et teleskop. Etter at Uranus ble oppdaget i 1781, fulgte astronomene banen dens og la merke til at den ikke beveget seg helt slik Newtons gravitasjonslov tilsa. Kanskje det var en annen, ukjent planet som trakk i den.

Den franske matematikeren Urbain Le Verrier og briten John Couch Adams arbeidet med problemet uavhengig av hverandre. Hver for seg regnet de ut hvor en slik planet måtte befinne seg for å forklare avvikene. Le Verrier sendte beregningen sin til observatoriet i Berlin. Natten til 23. september 1846 rettet Johann Galle, med hjelp av Heinrich d’Arrest, et teleskop mot det angitte stedet og fant et objekt som ikke sto på stjernekartene. Det lå omtrent én grad fra den beregnede posisjonen. Historikere kaller dette ofte en triumf for himmelmekanikken, den grenen av fysikken som beregner hvordan legemer beveger seg under påvirkning av tyngdekraften.

Det fulgte en strid om prioritet mellom Frankrike og Storbritannia. I dag får begge beregnerne æren.

Hva slags planet det er

Neptun er en isgigant, som Uranus. Den går i bane omtrent 30 astronomiske enheter fra Solen (én astronomisk enhet er gjennomsnittsavstanden mellom Jorden og Solen), det vil si rundt 4,5 milliarder kilometer. Én runde rundt Solen tar omtrent 165 jordår, og i 2011 fullførte Neptun sin første hele runde siden oppdagelsen.

Neptuns diameter er omtrent fire ganger Jordens, og massen er omtrent 17 ganger større. Et døgn der varer omtrent 16 timer. Planeten er usynlig for det blotte øye. Du trenger kikkert eller teleskop, og selv da ser den ut som en liten blålig prikk. For tips om hvordan du kommer i gang, se hvordan du observerer himmelen.

Atmosfære og vind

Neptuns atmosfære består mest av hydrogen og helium, med litt metan. Metan absorberer rødt lys, og derfor ser planeten blå ut. Temperaturen øverst i skylagene er rundt −200 °C.

Neptun har de raskeste vindene som er målt i solsystemet: Ifølge NASA overstiger de 2000 kilometer i timen. Det er overraskende, siden planeten får svært lite sollys. Forskere studerer fortsatt hva som driver disse stormene.

I 1989 fotograferte Voyager 2 en enorm mørk storm kalt Den store mørke flekken, en kjempemessig antisyklon. Da romteleskopet Hubble så etter i 1994, var flekken borte, noe som viser hvor raskt Neptuns atmosfære kan endre seg.

Planeten har også et system av tynne, svake ringer. De fem viktigste heter Galle, Le Verrier, Lassell, Arago og Adams.

Triton

Neptun har 16 kjente måner. Den største er Triton, oppdaget av den britiske astronomen William Lassell bare noen uker etter selve planeten. Den er omtrent 2700 kilometer i diameter.

Triton går i bane rundt Neptun i motsatt retning av planetens rotasjon, en retrograd bane. Den ledende vitenskapelige forklaringen er at Triton ble fanget av Neptuns tyngdekraft etter at den oppsto i Kuiperbeltet, området med iskalde legemer utenfor Neptuns bane. Hvis det stemmer, er Triton trolig i slekt med Pluto i opprinnelse.

Tritons overflate er ekstremt kald, rundt −235 °C, og er for det meste dekket av nitrogenis. Voyager 2 så mørke striper som er spor etter fjær (geysirer) av nitrogengass og støv. Det er et av svært få steder i solsystemet hvor slik aktivitet er kjent på et så kaldt legeme.

Voyager 2s besøk

Voyager 2 ble skutt opp i 1977 og er fortsatt det eneste romfartøyet som har fløyet forbi Neptun. Nærmeste passering var 25. august 1989, noen tusen kilometer over skytoppene nær nordpolen. Sonden sendte tilbake bilder av stormer, ringer og Triton, og oppdaget flere små nye måner. Mye av det vi vet om Neptun, kommer fra disse få dagene.

Siden har planeten blitt studert fra Jorden med kraftige teleskoper som Hubble og store bakkebaserte observatorier. Ingen ny, dedikert Neptun-ferd har ennå blitt gjennomført.

Neptun i kulturen

Denne artikkelen behandler Neptun som et astronomisk objekt. For hvordan planeten tolkes i astrologiens symbolske tradisjon, se Neptun i astrologi. Det er en kulturell tradisjon, ikke vitenskapelig fakta.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk