Himmelen over Bulgaria
Kumova slama: Melkeveien i bulgarsk folketradisjon
Kumova slama («gudfarens strå») er det mest kjente bulgarske folkenavnet på Melkeveien. Legenden om det stjålne strået lærer at man ikke stjeler fra gudfaren sin. Astronomien viser oss skiven i vår egen galakse, sett innenfra.
Et blekt spor over nattehimmelen
På en klar natt, langt unna bylys, kan du se et svakt, tåkete bånd som krysser himmelen. I bulgarsk folketradisjon kalles det Kumova slama («gudfarens strå»). Bak navnet ligger en kort fortelling med en tydelig moral. I dag vet vitenskapen at dette båndet er en del av vår egen galakse. De to synsmåtene motsier ikke hverandre, for de svarer på ulike spørsmål: den ene forteller hva himmelen betydde for menneskene, den andre hva den består av.
Legenden om Kumova slama
Legenden er opptegnet i flere varianter. I den mest utbredte versjonen gikk en gudsønn (kumets) en bitter vinter, da det ikke fantes fôr til husdyrene, om natten til gudfaren sin (kum) og fylte en kurv med strå. Kurven hadde imidlertid ingen bunn, og stråene rant ut underveis. Om morgenen fulgte gudfaren sporet til gudsønnens hus. I Angel Bonovs gjenfortelling i «Mitove i legendi za sazvezdiyata» («Myter og legender om stjernebildene») ønsker gudfaren at det stjålne strået skal ta fyr og aldri slukne, slik at folk husker at man ikke skal stjele fra en gudfar. I framstillingen av stjernetradisjoner fra Bulgarian National Radio forlater gudsønnen gudfarens hjem en vinterkveld med en kurv full av strå.
To ting er verdt å legge merke til. Den første er den moralske rammen: lærdommen er at det å stjele fra gudfaren er en stor synd (etter Iv. Georgieva, «Balgarska mitologia»). Den andre er selve bildet av himmelen. Folk leste det spredte strået som et spor som for alltid ble liggende på himmelen.
Navn og varianter
Ivanichka Georgieva nevner i boken sin om bulgarsk mytologi («Balgarska mitologia») flere navn på Melkeveien ved siden av Kumova slama: popova slama («prestens strå»), slamata («strået») og pato. Lokale navn som er opptegnet i «Dictionary of the Folk Spiritual Culture of the Bulgarians» (BAS, 2018), omfatter også Krastnikova slama («gudfarens strå»), Starvoy slama, Kalitatova slama, Patikata («den lille stien») og Syndernes sti. Hun skriver også om en liknende fortelling om en prest som stjal strå fra bestefar Gud, men kurvene hans hadde ikke bunn, og stråene rant ut. I enkelte tilfeller forklares Melkeveien som dannet av melken fra månen og stjernene. Vi utelater bevisst andre folkelige navn som vi ikke kan støtte med en etterprøvbar kilde.
Beslektede forestillinger hos andre folk
Ifølge den samme kilden finnes bildet av Melkeveien som strå hos perserne og tyrkerne. For grekerne er den melken til Den store moren, og hos de slaviske folkene er Melkeveien de dødes vei. Den greske myten om Heras melk er velkjent og ligger bak selve ordet «galakse». Det samme bleke båndet har altså inspirert ulike forestillinger: mat, en vei, strå, sporet etter en handling.
Hva Melkeveien er astronomisk
Ifølge NASA heter vår hjemlige galakse Melkeveien. Den er en spiralgalakse med en skive av stjerner som strekker seg over mer enn 100 000 lysår. Et lysår er avstanden lyset tilbakelegger på ett år. Jorda ligger langs en av spiralarmene, omtrent halvveis ut fra sentrum. Fra vårt ståsted ser galaksen ut som et svakt, melkehvitt bånd som buer seg over hele himmelen, og det er slik den har fått navnet sitt. Vi ser galaksens sentrale skive fra kanten.
NASA nevner også at solsystemet bruker omtrent 240 millioner år på én runde rundt Melkeveien. NASAs pedagogiske sider «Imagine the Universe» oppgir et anslag på rundt 100 milliarder stjerner. Alle stjernene vi ser med det blotte øye, hører til den. Båndet ser tåkete ut fordi lyset fra utallige fjerne stjerner flyter sammen. De mørke flekkene i det er skyer av gass og støv som blokkerer lyset bak seg.
Galaksen er en spiralgalakse med bjelke. Vi har ikke noe bilde av hele Melkeveien, for vi befinner oss inni den. Formen er utledet fra observasjoner av båndet og fra andre målinger.
Hvordan du kan lete etter den
Du trenger mørk himmel og litt tålmodighet. Lysforurensning visker ut båndet selv der klare stjerner er synlige, så se fra en landsby, fjellet eller kysten, vekk fra lamper. La øynene bruke noen minutter på å venne seg til mørket. Se også guiden vår om hvordan du ser på himmelen og artikkelen om lysforurensning. En generell omtale av galaksen finner du i Melkeveien. I folkelige navn på stjernene kan du se hvordan bulgarerne navnga andre objekter på himmelen, og i Vlashici hvordan de navnga Sjustjernen (Plejadene).
En tanke å ta med deg
Tradisjon og vitenskap er ikke rivaler. Tradisjonen viser hvordan forfedrene våre gjorde himmelen til en lekse i rettferdighet og samvittighet. Astronomien viser hvor enormt det de så på, egentlig er. En kveld, når du står under Kumova slama, kan du holde begge i tankene: den lille menneskelige fortellingen og den gigantiske spiralen vi lever i. Forskjellen mellom vitenskap og tradisjon forklares også i astronomi mot astrologi.
Spørsmål og svar
Hva er Kumova slama?
Det er det bulgarske folkenavnet på Melkeveien («gudfarens strå»). Det stammer fra en legende om strå som ble stjålet fra en gudfar, og sporet etter det ble liggende på himmelen som et blekt bånd.
Finnes det andre folkelige navn på Melkeveien?
Ifølge Ivanichka Georgieva finnes det blant annet popova slama («prestens strå»), slamata («strået») og pato.
Hva er Melkeveien astronomisk?
Det er galaksen vår. Båndet vi ser, er skiven, sett innenfra og fra kanten. Ifølge NASA er den en spiralgalakse på mer enn 100 000 lysår i diameter.
Relaterte artikler
Melkeveien: Galaksen vår på himmelenBulgarske folkelige navn på stjernene og stjernebildeneVlasi og ruggehønen: Plejadene (M45) i BulgariaStore Bjørn i bulgarsk tradisjon: Kolata og flere navnSlik ser du på stjernehimmelen: en nybegynnerguideLysforurensning og mørk himmelHva er forskjellen på astronomi og astrologi?Kilder
- Българско национално радио – Радио България, „Звездите – Традиции“
- Ангел Бонов, „Митове и легенди за съзвездията“ – глава „Млечният път“ (публикувано в Моята библиотека)
- Иваничка Георгиева, „Българска митология“ (откъс в PDF; годината не е посочена в отворения файл)
- NASA Science, „Galaxies“
- NASA Goddard, „Imagine the Universe – The Milky Way Galaxy“
- Уикипедия, „Млечен път“ (като допълнение)
Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk