Himmelen – astronomi

Fødselstidspunktet ditt: Slik endrer himmelen seg på få minutter

Fordi Jorden roterer, dreier himmelen over et sted seg omtrent 1° hvert 4. minutt, og i løpet av cirka to timer stiger en helt annen del av ekliptikken opp over horisonten. Fødselstidspunktet ditt avgjør hvilke stjerner og stjernebilder som sto i øst, sør og vest. Derfor trenger himmelberegninger tidspunkt, sted og tidssone.

Jordrotasjonen og stjernebildene som stiger opp

Når vi ser på nattehimmelen, virker det som om stjernene beveger seg. I virkeligheten er det Jorden som dreier seg. En full omdreining i forhold til de fjerne stjernene (et siderisk døgn) tar omtrent 23 timer og 56 minutter. Resultatet er den tilsynelatende daglige bevegelsen: stjerner, Solen, Månen og planetene stiger opp i øst, klatrer, krysser meridianen og går ned i vest.

Himmelsfæren ser ut til å fullføre en sirkel på 360°, noe som tilsvarer omtrent 15° per time, eller cirka 1° hvert 4. minutt. To bilder av himmelen fra samme sted med noen minutters mellomrom ser derfor nesten like ut, mens bilder med noen timers mellomrom ser helt forskjellige ut.

Spesielt viktig er ekliptikken, Solens tilsynelatende årlige bane, som Månen og planetene også følger. Den skjærer horisonten i en vinkel som avhenger av tidspunkt, dato og breddegrad. Punktet der ekliptikken stiger opp over østhorisonten, flytter seg derfor raskt: i gjennomsnitt passerer hele sirkelen på 360° østhorisonten i løpet av ett døgn, omtrent 30° hver andre time. Den faktiske farten er ikke jevn, og den avhenger av breddegraden og av hvilken del av ekliptikken som stiger opp.

Hva som endrer seg raskt, og hva som endrer seg sakte

Ikke alt på himmelen endrer seg i samme tempo. Det hjelper å tenke i tre nivåer.

Svært raskt: utsikten i forhold til horisonten. Høyde og retning for alle himmellegemer endrer seg fra minutt til minutt. Når Jorden roterer, skifter stjernebildet som stiger opp i øst hele tiden. Derfor er det punktet der ekliptikken stiger opp (i den astrologiske tradisjonen kalt ascendanten) som er mest følsomt for tidspunktet. Den astrologiske inndelingen av himmelen i sektorer som kalles hus, endrer seg sammen med den.

Gradvis: Månen. Månen går i bane rundt Jorden på omtrent 27 dager og flytter seg i forhold til stjernene med cirka 13° i døgnet, eller omtrent en halv grad i timen, noe som tilsvarer dens tilsynelatende bredde. I løpet av ett døgn endrer posisjonen blant stjernene seg tydelig, mens fasen bare endrer seg litt.

Sakte: Solen og planetene. Solen flytter seg i forhold til stjernene med omtrent 1° i døgnet. Merkur og Venus beveger seg raskere enn de ytre planetene, men i løpet av noen timer endrer posisjonene deres i forhold til stjernene seg knapt. Jupiter, Saturn og de fjernere planetene kryper enda saktere av gårde. To fødsler med noen timers mellomrom har derfor som regel nesten de samme planetposisjonene, men et helt annet bilde av himmelen i forhold til horisonten.

Hovedpoenget er enkelt: datoen avgjør i stor grad hvor planetene står i forhold til stjernene, mens tidspunktet og stedet avgjør hvordan himmelen er vendt over horisonten. Les mer om tidtaking etter stjernene under siderisk tid.

Hvor du finner nøyaktig fødselstidspunkt

Den mest pålitelige kilden er en offisiell oppføring. Mulige kilder er:

• Fødselsattest. I mange land står klokkeslettet på originalen eller på den fullstendige kopien.
• Sykehusjournaler. Utskrivningspapirer eller fødeavdelingens journal inneholder ofte et klokkeslett.
• Slektninger. Foreldre eller andre i familien husker av og til tidspunktet, eller har skrevet det ned i en babybok, en dagbok eller et kort.
• Folkeregister og sivile registre. Vanligvis kan du be om en kopi av den opprinnelige oppføringen.

Hukommelsen alene er upålitelig: folk runder ofte av til noe som «rundt middagstid» eller «tidlig om morgenen». Hvis du bare har et omtrentlig tidspunkt, bør du notere det som omtrentlig. Hva du kan gjøre da, står i Hva om jeg ikke kjenner fødselstidspunktet mitt. Hvordan vi behandler personopplysninger, kan du lese under Personlige data og fødselsdata.

Lokal tid, tidssone og UTC

Klokkeslettet i oppføringen er lokal tid, slik klokkene viste det på fødestedet. For å beregne himmelen nøyaktig må det regnes om til én felles skala. Denne skalaen er UTC (koordinert universaltid), verdensstandarden som klokker overalt reguleres etter.

Omregningen krever tre ting:

1. Stedet, altså by og land, som gir koordinatene og tidssonen.
2. Tidssonen, altså avviket fra UTC på fødselstidspunktet. Mer i artikkelen om tidssoner.
3. Sommertid. I mange land stilles klokkene én time frem om sommeren. Reglene har endret seg gjennom tiårene og varierer fra land til land.

For historiske endringer brukes tidssonedatabasen (tz-databasen, også kalt IANA-tidssonedatabasen). Den samler reglene for ulike regioner gjennom årene. Samme kalenderdato kan ha ulikt UTC-avvik i forskjellige år, så det er ikke trygt å anta at et sted alltid har hatt det avviket det har i dag.

Hvis et klokkeslett ble notert før standardtid ble innført, kan det ha vært brukt lokal soltid, som avhenger av lengdegraden. Slike tilfeller krever ekstra forsiktighet.

Til slutt beregnes de nøyaktige posisjonene til himmellegemene ut fra efemerider, tabeller over posisjoner over tid (se Efemerider og nøyaktighet). Med riktig UTC-tid og riktig sted gjenskaper beregningen himmelen slik den sto over stedet i det øyeblikket. I den astrologiske tradisjonen brukes dette bildet til å tegne et fødselshoroskop, men astronomien bak den roterende himmelen står på egne ben, uavhengig av enhver tolkning.

Posisjonene i Astronativa er astronomisk nøyaktige. Tolkningen er til inspirasjon. · Ordliste · Vilkår · Personvern · Takk